|
(foto: Asbjørn Hjorthaug)
Velkommen
til Hobøl Historielags hjemmesider!
Hobøl kommune grenser til Spydeberg og Våler kommuner i Østfold og Enebakk, Ski, Ås og
Vestby i Akershus. De viktigste tettstedene i kommunen er Tomter,
Knapstad, Ringvoll og Elvestad. Europavei 18 går gjennom kommunen, og
Tomter og Knapstad er stasjoner på Østfoldbanens østre linje.
Hobøls totale areal er på 144 km², fordelt på 35 km² jordbruksareal,
100 km² skogbruks areal og 9 km² annet areal (bl.a. byggeområder). De
store skogsområdene gir gode muligheter for friluftsliv, jakt, fiske og
lokalhistoriske opplevelser. Det bor vel 4 600 personer i Hobøl kommune.
Om elva og bygdenavnet
Hobølelva arbeidet seg ned i den gamle fjordbunnen fra Brekke mot Høyfoss.
Vannet hadde liten hastighet, men skar seg likevel ned i de løse
jordlagene. I dag slynger elva seg fram over den flate dalbunnen i såkalte
meandere og serpentiner. Dette danner grunnlaget for mønsteret i Hobøl
kommunevåpen.
Hobølelva er som en hovednerve gjennom bygda.
Hobølelva var tidligere betegnet som
en av landets beste ørretelver. Den skal ha en av Norges eldste
reproduserende ørretstammer (kort og butt, med hvitt kjøtt).
Fortsatt er
det en brukbar
ørretbestand i de delene av elva som er best egnet for laksefisk. Elva følger en
gjennomgående sprekksone i fjellgrunnen. Ut fra fjellstrukturen skulle
elva hatt sitt naturlige utløp ved Hølen, men på grunn av yngre
sprekksoner skifter elva retning ved Høyfoss og renner sørover mot Vansjø.
På strekningen fra Mjær til Brekke er det en rekke fosser og stryk.
Fossene har vært viktige kraftkilder for møller, kverner og sagbruk opp
gjennom tidene. Da energien ikke kunne transporteres slik som i dag, var
strekningen fra Mjær til Brekke i tidligere tider et av landets tetteste
industriområder.
I eldre tider het elva Mors. Hva dette egentlig betydde vet vi ikke i dag,
men det har rimligvis sammenheng med navnet Mjær, vannet som elva kommer
fra. Etter elva ble også dalføret opprinnelig kalt Morsardalr, eller i
yngre form Mossedal. Hobøl som bygdenavn er mye yngre. Det ble først
aktuelt etter at kristendommen kom til distriktet. Da ble det nemlig bygd
kirker på gårdene Hobøl og Tomter, og kirkesogna fikk så navn etter disse
gårdene. Hobøl betyr ”høyt bøle” eller med andre ord en gård som ligger
høyt i terrenget.
(Kilder: Hobøl kommunes hjemmesider- grafisk kart: Wikipedia)
Kjært barn har mange navn ...
I Norge er det 58 personer som har
Hobøl som etternavn, 515 personer bærer navnet Elvestad, 374
personer heter Tomter, 351 personer heter Knapstad, og 45
personer heter Ringvoll, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Storflyplassen som ikke kom til
Hobøl
 En
komité som hadde i oppdrag å komme med forslag
til en storflyplass for osloområdet, la i 1970 fram sin innstilling der
fire steder ble foreslått, nemlig Gardermoen, Hurum, Hobøl og Kroer
i Ås. Årene gikk og i 1985 ble det foretatt nye utredninger av de samme
flyplassalternativene Gardermoen, Hurum, Hobøl og Kroer i Ås.
Året etter foreslo regjeringen Brundtland at
flyplassen skulle legges til Gardermoen, men flertallet i Stortinget gikk
inn for Hurum, til flyselskapenes jubel. Så i 1990 legges det fram nye
utredninger om været på Hurum, der antatte tåkeproblemer stoppet
fremdriften i saken fram til 1992, da Stortinget, etter intens
tautrekking, valgte Gardermoen. Det først spadestikket der ble tatt
fredag 13. august 1993 av samferdselsminister Kjell Oppseth.
 Hobøls
bygdebok
Hobøls bygdebok er hittil utkommet i tre bind og kan kjøpes på
kommunehuset for kr. 250,- pr. bind.
 Statistiske
fakta om Hobøl
 Hobølsangen
«Gamle Hobøl du er blitt meg inderlig kjær
i din muld vil jeg hvile en gang
Gjør mitt leie i stand der hvor kveldssolen brann
gyldner trærne der hvor fuglene sang.»
- Johan Petter Nygaard skrev Hobølsangen
Noe du savner, noe du vil foreslå for
hjemmesidene? Send oss
e-post!
OBS!
For å hindre søppelpost, må du endre siste ledd i e-postadressen fra
.non til .org [og husk punktum foran org]
□□□
|
